• Hoved
  • Nyheter
  • Viktige funn fra vår meningsmåling om konflikten mellom Russland og Ukraina

Viktige funn fra vår meningsmåling om konflikten mellom Russland og Ukraina

I februar 2014 ble den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj kastet ut etter måneder med protester utløst av hans brå beslutning - under press fra Russland - om ikke å undertegne en handelspakt som ville trukket landet hans nærmere EU. Noen uker senere annekterte Russland den ukrainske oblasten (regionen) Krim, og kort tid etter startet opprørere en opprør i to østlige oblaster i Ukraina, Luhans’k og Donets’k. Siden kampene startet i fjor har vestlige land innført økonomiske sanksjoner mot Russland, noe som har ført til en periode med forverrede forhold mellom Vladimir Putins Russland og Vesten.

Mer støtte til økonomisk enn militær hjelp til Ukraina

En ny Pew Research Center-undersøkelse ser på konflikten gjennom øynene til åtte NATO-land (USA og Canada, pluss seks EU-nasjoner) og i Ukraina og Russland for å måle hva vanlige mennesker synes om krisen. På grunn av sikkerhetsforholdene på bakken inkluderer Ukraina-undersøkelsen alle regioner unntatt Luhans'k, Donets'k og Krim, eller omtrent 80% av befolkningen. For mer om problemene med å gjennomføre en undersøkelse i Ukraina i en tid med konflikt, se her.

Her er sentrale funn fra undersøkelsen:

1NATOs publikum støtter økonomisk hjelp, men favoriserer ikke bevæpning av Ukraina.De fleste i de åtte undersøkte NATO-landene (en median på 70%) er glade for å se vestlige land sende økonomisk hjelp til Ukraina. Mange støtter også Ukraina som blir med i NATO, og i halvparten av de undersøkte EU-landene favoriserer Ukraina å bli med i EU. Men folk i disse NATO-landene gjorde det klart at de ikke støttet å sende våpen til Ukraina - en median på bare 41% støttet det. Skepsis til å sende våpen var høyest i Tyskland, Spania og Italia, mens støtte til bevæpning av Ukraina var mer vanlig i Polen, USA og Canada.

2 NATO-landene forventer at USA skal forsvare seg mot russisk aggresjon.Vi spurte folk om de mente landet deres skulle komme en NATO-alliert til hjelp hvis denne allierte befant seg i en alvorlig militær konflikt med Russland. Folk i Canada, Polen og Storbritannia mente at landet deres skulle komme deres NATO-allierte til unnsetning, men tyskere og italienere tok motsatt holdning. Et flertall av amerikanerne (56%) sier at USA burde bruke militærmakt for å forsvare en NATO-alliert mot Russland, selv om flere republikanere (69%) har den oppfatningen enn demokrater (47%).

På spørsmål om USA ville komme en NATO-alliert til hjelp, sa flertall eller flertall i hvert land at USA ville forsvare nasjonen mot russisk aggresjon.



3 Vesten og Russland er uenige om hva som har forårsaket konflikten.En median på 39% i de åtte undersøkte NATO-landene sier at Russland er skyld i krisen i Ukraina, mer enn skylden på de pro-russiske separatistene (median på 18%), den ukrainske regjeringen (9%) eller vestlige land (7 %). Ukrainere er enige, med 45% skylden på Russland for volden i det østlige Ukraina. Halvparten i Russland klandrer imidlertid vestlige land, som de i Europa og USA, for Ukraina-krisen. Rundt en fjerdedel i Russland (26%) skylder den nåværende regjeringen i Kiev, men bare 2% kaller Russland som den viktigste årsaken til konflikten.

4 Russere roser Putin til tross for landets økonomiske problemer.Visningene av økonomien i Russland har økt det siste året, ettersom fallet av oljepriser og pågående økonomiske sanksjoner pålagt av Vesten har tatt sin toll. Russere støtter likevel overveldende president Vladimir Putins håndtering av forholdet til utenlandske makter, som USA og EU, samt hans håndtering av den russiske økonomien. Og 62% roser til og med Putin for sin opptreden på korrupsjon. Nesten ni av ti (88%) russere har tillit til Putin for å håndtere internasjonale saker, inkludert 66% som har detmyeav tillit. Den generelle tilliten til Putin er opp 19 prosentpoeng siden før starten av Ukraina-konflikten.

5Som positive synspunkter på den russiske statens økning i Russland,meninger fra Tyskland, EU, USA og NATO har blitt dramatisk negativesiden 2011.

I 2015 er det bare 15% av russerne som har en gunstig oppfatning av Amerika, ned fra 56% i 2011. Og omtrent en tredjedel i Russland (35%) ser Tyskland positivt, mindre enn halvparten av det det var i 2011. Lignende fall er sett i russiske syn på EU og NATO de siste årene.

6 Russere og ukrainere er uenige om hva de skal gjøre med regionene i det østlige Ukraina,der separatistbevegelsen har vært sterkest. Ukrainere ønsker at regionene Luhans'k og Donets'k forblir en del av Ukraina, enten med de samme vilkårene som før konflikten (51%) eller med mer autonomi fra Kiev (33%). Men russere foretrekker at regionen enten blir uavhengige stater (35%) eller en del av Russland (24%), i stedet for å bo hos Ukraina (32%).

7Mens 85% av ukrainerne vil forbli ett forent land, foretrekker de forhandlinger som veien som fører til et slikt resultat.Nesten halvparten (47%) i Ukraina vil gjerne forhandle en løsning med separatister og Russland, mens bare 23% foretrekker å bruke militærmakt. De ukrainerne øst i landet som bor utenfor Luhans’k, Donets’k og Krim, er mer sannsynlig å ønske å engasjere separatistene sammenlignet med de som bor i vest.

Facebook   twitter