Et flertall av europeerne foretrekker å ta inn flyktninger, men de fleste misliker EUs håndtering av problemet
Tre år etter at rekordhøye 1,3 millioner migranter søkte asyl i Europa, sier et flertall av befolkningen i flere europeiske land at de støtter å ta inn flyktninger som er på flukt fra vold og krig, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center. Imidlertid er de fleste i disse landene misfornøyd med måten EU har håndtert flyktningspørsmålet.
Omtrent tre fjerdedeler eller flere av voksne i Spania, Nederland, Frankrike og Storbritannia støtter å ta inn flyktninger fra land der folk flykter fra vold og krig, ifølge en global undersøkelse utført våren 2018 som inkluderte 10 EU-land. Lignende andeler i Tyskland og Sverige - som så store tilstrømninger av migranter som søkte flyktningstatus i 2015 og 2016 - tok igjen inn flyktninger.
Det er også majoritetsstøtte for å ta inn flyktninger i Hellas og Italia, som har vært hovedinngangspunkter i Europa for migranter de siste årene. Spesielt uttrykte folk i disse landene generelt negative synspunkter overfor flyktninger etter migrasjonsøkningen i 2015.
Folk i Polen og Ungarn er mindre sannsynlig å støtte inntak av flyktninger. Omtrent halvparten i Polen (49%) talestøtte, og bare omtrent en tredjedel (32%) sier det samme i Ungarn, der tusenvis av migranter søkte asyl i 2015. I juni vedtok Ungarns parlament lovgivning som gjorde det til en forbrytelse å hjelpe asyl søkere og flyktninger - en grunn til at Europaparlamentet nylig stemte for å forfølge sanksjoner mot Ungarn for ikke å opprettholde grunnverdiene i EU.
Støtte for å ta inn flyktninger varierer over hele verden. Omtrent to tredjedeler eller flere av mennesker i Mexico, Canada, Australia, USA og Japan sier at de støtter å ta flyktninger fra land der folk flykter fra vold eller krig. Denne støtten kommer på et tidspunkt da antall flyktninger som har lov til å bosette seg i Canada, Australia og USA har redusert. I september kunngjorde USA at de ville bosette maksimalt 30 000 flyktninger i løpet av regnskapsåret 2019, noe som er rekordlavt.
Det er imidlertid blandet støtte i Sør-Afrika, Russland og Israel, hvor omtrent halvparten eller færre sier at de støtter inntak av flyktninger på flukt fra vold og krig.
EU sliter med hvordan man skal håndtere den pågående ankomsten av migranter som søker asyl ved bredden. Nesten alle disse migranter ankommer Middelhavets bredder i Hellas, Italia eller Spania; mer enn 2 millioner migranter har kommet inn i Europa på denne måten siden 2009. Omtrent halvparten har kommet fra Midtøsten-Nord-Afrika-regionen, inkludert et stort antall syrere og irakere som er fordrevet av konflikt. Hundretusener fra Afrika sør for Sahara har også kommet.
De fleste migranter søker asyl etter ankomst til et europeisk land i håp om å få flyktningstatus. Asylsøkere venter ofte i flere måneder, om ikke år, på å få søknadene sine behandlet. De som får flyktningstatus får tillatelse til å bli i landet et år eller lenger, og mange får hjelp til å integrere. Ikke alle asylsøkere får flyktningstatus. Avviste søkere som ikke anker avgjørelsen, må forlate Europa verken frivillig eller gjennom utvisning, selv om noen forblir i Europa uten tillatelse.
Mens folk i noen EU-land støtter inntak av flyktninger, er det stor misbilligelse over hvordan EU har håndtert flyktningspørsmålet, finner undersøkelsen. I Hellas, Sverige, Ungarn og Italia er omtrent åtte-ti eller flere misfornøyd med måten EU håndterer problemet på. Faktisk, i alle de 10 undersøkte EU-landene, er flertallet mislikt over hvordan EU håndterer flyktningspørsmålet.
Europeere ble ikke spurt om hvilke elementer i EUs handlinger mot flyktninger de ikke godkjenner. Imidlertid er avvisningsnivået i Tyskland, Ungarn, Nederland og Sverige på lignende nivåer som i 2016, umiddelbart etter migrasjonsstrømmen. En tidligere undersøkelse fra Pew Research Center viste at flertallet i de fleste undersøkte EU-land foretrekker at deres nasjonale myndighet, og ikke EU, tar beslutninger om migrasjonsspørsmål.
I mange land har misbilligelsesnivået med hvordan EU har håndtert flyktningspørsmålet overgått misbilligelsesgraden for EUs håndtering av økonomien, ifølge senterets vårundersøkelse fra 2017. Dette antyder at flyktningspørsmålet ikke bare er et tegn på bredere misnøye med EU.
Misnøye med hvordan EU håndterer flyktningspørsmålet kommer ettersom Østerrike har EUs presidentskap ved utgangen av 2018. Østerrike tar til orde for politikk som hindrer migranter i å komme inn i Europa uten tillatelse og søke asyl.
Korrigering (8. jan. 2019): Diagrammet 'Flertall i flere EU-land støtter inntak av flyktninger' er blitt korrigert for å gjenspeile en revidert vekt for Australia i 2018. Endringen påvirker ikke denne analysen vesentlig.
Merk: Se fullstendige resultatlinjer (PDF) og metodikk.
